hits

Menn har også følelser!

Vi menn er ikke så enkle som det motsatte kjønn tror.

Men, noen ganger er vi det. Den største forskjellen på oss og dere er at når vi glaner tomt ut i lufta og dere spør om vi tenker på noe, og vi svarer "nei", så er det faktisk helt sant. Vi har faktisk en superevne som dere ikke har, å skru av hjernen fullstendig noen ganger. Det betyr ikke at vi er sint og lei, frustrerte eller har vært utro, tenker på noe spesielt eller noe annet, men at vi rett og slett bare i avslapningsmodus - dvaletilstand.

Dette skjer de aller fleste menn, og det er nok mange småbarnsfedre som kjenner seg igjen i denne beskrivelsen, når det hagler leketøy rundt oss, barn skriker i stedet for å snakke, mor løper rundt å spør far om det og det er gjort, TV-kanalen Boomerang står på med fullt volum, og CD-spilleren til eldste mann spiller heavy metal låter for full styrke i rommet ved siden av.. Da skrur vi oss av. Kall oss gjerne passive eller uengasjerte, men det er rett og slett slik fysikken vår forsvarer seg mot "angrep" - skrur av smertereseptorer, følelsessenter og andre vitale funksjoner for et kort øyeblikk hvor vi bare trenger 20 sekunder for oss selv inne i "boblen".

Noen ganger går det litt tid før vi skrur oss på igjen etter dvalemodus, en må starte forsiktig med å aktivere syn, hørsel kommer etter hvert og til slutt resten av funksjonene i kroppen. Og når vi først er på, så blir det slutt på skriking, musikk og TV skrus ned, leker ligger rolig på gulvet - alt dette er på plass ca 10 sekunder etter vi har reist oss fra sofaen - imponerende om jeg skal si det selv!

Ut fra egne erfaringer og ingen forskning på området, vil jeg påstå at vi menn skaper en slags balanse i all galskapen rundt oss. Vi er motpolen eller motvekten til alt som skjer rundt oss - centerpiece eller supermenn!

Uansett hva dere tror, vi har følelser, selv om vi ikke alltid viser det så godt. Det har dessverre bare alltid vært sånn at menn ikke skal vise de, hvem som har laget denne "regelen" er ukjent, men det har nok med primitive instinkter å gjøre - ikke vise svakhet. For å sette det på spissen, mange av oss griner aldri, kun på innsiden, vi holder sorgen for oss selv og vil ikke belaste andre med personlige problemer. Dette fører til at vi utad viser en annen følelse enn den vi faktisk sitter med. Dersom vi skader oss, mister noen kjære eller opplever noe tungt og fælt, så svarer vi ofte "det går bra" når noen spør - mens vi på innsiden er i ferd med å revne i stykker. En ting er å oppleve noe fælt og få uttrykke sine følelser spontant, en annen ting er å stenge følelser inne og la dem ligge der å rive i lang tid - det er oss menn i et nøtteskall.

Vi har også følelser, men vi har ikke evnen til å uttrykke dem på samme måte som dere. Neste gang dere vet at "mannen", samboeren, halvdelen eller gubben har opplevd noe vondt, så tenk litt på dette. Han kommer sikkert til å si at det går bra, men jeg kan garantere at ingen menn klarer å skyve vekk følelser selv om vi gjemmer de på innsiden - smerten ligger der. Mange av oss trenger bare litt tid for oss selv, andre håper kanskje at noen vil ta initiativet å snakke om det som har skjedd - vi gjør nemlig ikke det, og er spørsmålet så enkelt som "går det bra?", så åpner vi oss nok ikke. 

Vi har også følelser - vi har faktisk det. :)

 

 

2 kommentarer

Laine

07.12.2017 kl.16:11

Selvfølgelig har menn følelser....sånn som sult, tretthet og tørst;-) jeg bare tuller, klart menn også føler, men frustrasjonen til oss kvinner (endel av oss hvert fall) er at vi da føler oss veldig ensome. Når det skjer ting som sårer og det skjer oss sammen, kanskje endel av trøsten kan vær å dele sorgen? Jeg tror hvert fall at dette styrket de mellommenneskelige båndene og dere menn trenger jo ikke alltid å være den sterke. Selv vi kvinner forstår at dere menn har følelser.

S

08.12.2017 kl.08:02

etter par års fartstid på lugubre barer rundt om i Oslo fikk jeg også muligheten til å høre på de utallige fylleprat om livet generelt; det er en del skada menn der ute som sørpler i seg nye følelser og ler bort en smerte man kan se og kjenne på oser ut; jeg hånlo for meg selv når jeg observerte dem og tenkte 'jeg er ikke som dem, de menna der har faen meg ikke en sjel' - men inså vell etter tid; at jeg er dem og de er meg.

Mellom tiradene våre, var det en slags forståelse og endomhet som bannt oss sammen over knippe øl.

Par uker siden var det en aldrende gubbe; han spurte om å få sette seg ned og jeg tenkte ja hvorfor ikke.

'Jeg er så ensom skjønner du' - så brast han i tårer etter par minutter ved vårt delte bord. Det er vell kanskje sorg ute o går der og vi deler den...forhåpentligvis med hverandre.

Fokkings feeling; they are there like an innocent bambi inside but we have the inner sadistic hyena tormenting us to just keep it inside...

My body, is still my cage

Skriv en ny kommentar

Just a man

Just a man

36, Bergen

Allsidig average Joe. Jobber til vanlig på kontoret, men er også kampsportinstruktør, tilknyttet forsvaret og jobbet mange år som dørvakt en periode i livet. Fritidsinteresser er jo selvsagt treningsrelatert, hvor kampsport, fotball, sykling og styrke er de mest brukte aktivitetene. Som alle andre mener jeg mye om mye :) det er vel slik vi er oppbygd de fleste, men velger ofte å ta bladet fra munnen og fortelle hva jeg faktisk mener.

Kategorier

Arkiv